Issue #1-2, 2010
Contemporary Art
/ Samtidskunst
/ Samtidskunst
Dette nummeret av UKS-Forum handler om samtidskunst. Hvordan har “samtidskunst” blitt navnet på den kunsten som produseres i dag, og hva innebærer begrepet samtidighet?
På den ene siden har tidsbegrepet tilsynelatende beveget seg fra en oppdelt fortid, nåtid og fremtid til et utvidet nå. Samtidskunsten er blitt et symptom på vår tids sidestilling av historie og aktualitet, høyt og lavt, børs og katedral, kunst og kultur.
På den andre siden springer samtidskunsten ut fra et tilsynelatende paradoks: den uttrykker ikke bare en erfaring av samtiden, men kan også forstås som en sjangerbetegnelse. Et fremtredende trekk ved dagens kunstproduksjon er dens utstrakte gjenbruk av metoder og formspråk fra tidligere kunstepoker, og referansene synes å komme fra en stadig nærere fortid. Strategiene har begynt å repetere seg selv – samtidskunsten er blitt forutsigbar. Underkategorier som nykonseptualisme og nyromantikk fremstår ofte som oppskriftsmessige i sine metoder. Sjangertrekkene er lett gjenkjennelige: research presenteres i korrekt font og format, krydret med enkelte historiske, estetiske eller politiske referanser. Dagens samtidskunstnere står fjernt fra avant-gardens kunstnerideal, hun fremstår heller som en flittig forsker, enn som kilde til genuint nye livs- og anskuelsesformer.
Stedet for kritisk refleksjon i samtidskunsten synes som grundig innhentet av institusjonen. Mens modernismens kunstbevegelser hadde uttalte interesser, signaliserer ikke den nøytrale bruken av samlebetegnelsen samtidskunst noe ståsted. All kunst som lages ”nå” sidestilles som samtidskunst – men når kunsten ikke gir uttrykk for grunnleggende forhold i vår tid, sier det kanskje desto mer om samtidighetens plass i kunsten?